Kunstløp

Kunstløp er en idrett der det estetiske og atletiske forenes. Det er en blanding av rå styrke, teknikk og underholdning. I denne vakre og fascinerende skøytesporten utfører par og individuelle utøvere hopp, piruetter og momenter av forskjellige vanskelighetsgrad på en islagt bane. Kunstløp er en internasjonal konkurransegren der det årlig arrangeres verdensmesterskap. Sporten er også en offisiell gren i vinter-OL. Kunstløp er en stor idrett som er utbredt over store deler av verden.

Det konkurreres på en islagt bane. Standardstørrelsen på en olympisk kunstløpsbane er 30 meter x 60 meter. De europeiske banene er litt større og de amerikanske litt mindre. Og det konkurreres hovedsakelig i fire grener: Parløp, isdans, singel menn og singel kvinner.

En idrett med tradisjoner

Kunstløp strekker seg tilbake til 1700-tallet. Amerikanske Jackson Haynes regnes som kunstløpets far, og det var også han som tok med seg idretten til Norden. Da Christiania Skøyteklubb ble stiftet på midten av 1800-tallet, var kunstløp en del av det offisielle programmet til klubben.

Sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet dominerte nordmenn sporten. Yngvar og Alexia Bryn tok OL-sølv i 1920, og i samme mesterskap tok Andreas Krogh og Martin Stixrud med seg henholdsvis sølv og bronse i de individuelle konkurransene. Fra 1927 til 1936 regjerte Sonja Henie den internasjonale kunstløp-scenen og tok hjem tre OL-gull, ti VM-gull og seks EM-gull. Sonja Henie er den siste nordmannen som har vunnet et stort, internasjonalt kunstløp-mesterskap.

Parløp

Parløp består av to forskjellige program. Et kortprogram og et friløp. Hvert par består av en kvinne og en mann. Parets bevegelser skal være samstemt og synkronisert, både til hverandre og til musikken. De skal utføre hopp, individuelle piruetter, parpiruetter og trinnsekvenser. I tillegg skal de utføre løft og kast. Løftene skal gjøres med strake armer og over hodet. Den som løfter skal i tillegg gjøre omdreiinger på isen under løftet. Det er bare de beste fra kortprogrammet som går videre til friløpet der vinneren blir kåret.

Singel, menn og kvinner

Med unntak av løft og kast utfører de individuelle utøverne de samme elementene som i parløp. De går også et kortprogram og et friløp. Kortprogrammet består av åtte teknisk krevende, obligatoriske elementer. Hoppene skal alltid landes på én skøyte. I luften skal utøveren rotere rundt sin egen akse, salto er ikke lov. Løperen kan satse og lande både forlengs og baklengs, og det roteres mellom en halv og fire ganger.

Isdans

Isdans-parene konkurrerer i tre deløvelser: Obligatoriske danser, originaldans og fridans. I motsetning til parløp er hopp, kast og løft ikke tillatt. Her er det dansen som står i fokus, og unike formasjoner, samstemte bevegelser og originalitet blir belønnet høyt.

Bedømmelse og endring av poengsystemet

Frem til 2004 ble kunstløp-konkurransene dømt av ni dommere. De benyttet seg av en karakterskala fra 0-6 poeng og hver utøver fikk to karakterer i hver øvelse. Én for det tekniske innholdet og én for utførelsen. Etter lang tids beskyldninger om at dommerne var partiske – og stemte frem sine egne utøvere – ble karaktergivnings-systemet endret.

I dag har alle kunstløp-konkurranser 12 dommere. De forskjellige hoppene, piruettene og momentene har nå fått en basisverdi, så dommerne skal kun bedømme utførelsen av elementet, ikke verdien på selve elementet. Etter at karakterene er blitt gitt, stryker en datamaskin tre tilfeldige dommerkarakterer, og de ni som gjenstår blir den gjeldene karakteren. På den måten er det ingen som vet hvilke dommeres karakterer som blir brukt. I tillegg til å gi karakter for utførelsen av de tekniske elementene blir det også gitt en helhetskarakter. Her bedømmes skøyteferdigheter, elementsammenbindende trinn, koreografi, tolkning, utførelse og timing. De to karakterene blir lagt sammen og den skøyteløperen med høyest poengsum vinner.